Hva du sier de to første minuttene

Å si hva du skal gjøre er lettere enn å presentere seg

Spørsmålet som stopper dem som aldri har prøvd, er alltid det samme: hva skal jeg snakke med en fremmed om i en halvtime? Svaret er at du ikke trenger å snakke om deg selv, og du trenger ikke snakke i en halvtime. Du trenger å si én ting, i starten: hva du skal gjøre de neste 25 minuttene.

Marshall Rosenberg skiller i en bok fra 1999 mellom observasjon og vurdering: å si det du ser i stedet for det du mener om deg selv. Brukt her blir det en nyttig regel. «Jeg gjør ferdig kapittel tre» er en observasjon. «Jeg må absolutt ta igjen det tapte, jeg er milevis bak» er en dom over deg selv, og den legger en tyngde på dere som ingen av dere trenger.

Chris Voss understreker i en bok fra 2016 hvor mye man får ut av å gjenta den andres siste ord i stedet for å stille spørsmål. I en økt krever det nesten ingenting: et «å, oppgaven» er allerede alt det trenger å være, og det tvinger ingen til å si mer.

Dale Carnegie satte det samme i sentrum i en bok fra 1936: det koster mindre å være interessert enn å prøve å være interessant. På to minutter er det også den eneste strategien som passer.

Tre setninger som er nok

• «De neste 25 minuttene skriver jeg e-posten jeg har utsatt i tre dager.»
• «Jeg leser kapittel fire. Aner ikke hvor lang tid det tar.»
• «Jeg må bare komme i gang, så får vi se.»

De er korte med vilje. En setning som inneholder en oppgave og en varighet gjør to ting på en gang: den forteller den andre at de kan sitte rolig i stillhet, og den forteller deg at du nettopp har forpliktet deg foran noen.

Hva du ikke trenger å si

• Du trenger ikke spørre hvordan de har det: det er ikke et spørsmål, det er en formel, og her kan den hoppes over.
• Du trenger ikke rettferdiggjøre oppgaven eller forklare hvorfor du ligger etter.
• Du trenger ikke fylle stillheten: stillheten er ikke et hull som skal dekkes, den er det dere begge er der for.
• Du trenger ikke dele skjermen: det du gjør, forblir ditt.

På slutten, de siste to minuttene, sier du hvordan det gikk. En linje er nok også der: «ferdig», «halvveis», «ingenting, dårlig dag». Den er der for å avslutte, ikke for å rapportere.

Hvis du helst ikke vil snakke i det hele tatt, kan du stå på mute hele økten.