Side 47, ikke alene. Du trenger ikke noen som leser oppgaven, og du trenger ikke noen som sjekker opp: du trenger noen som skriver sin egen mens du skriver din.
Den som skriver en oppgave jobber i månedsvis uten at noen spør hvor langt hun har kommet, bortsett fra en veileder innimellom. Det finnes ingen delleveringer, ingen sjef, ingen møter: bare et dokument som vokser sakte og en dato langt unna.
En coworking-økt endrer ikke oppgaven. Den endrer én ting: i den timen er det en annen person som skriver sin, i en videosamtale, og tiden starter og slutter også for henne.
To minutter i starten til å si hva du skal gjøre, stillhet resten av tiden, to minutter på slutten til å si hvordan det gikk. Ingen leser det du skriver: du ser videoen, ikke skjermen.
Regnestykket du gjør i hodet én gang i måneden og burde gjort på nytt hver uke: det som gjenstår, delt på dagene som er igjen. I sider eller i ord, slik du teller.
Nei: du ser bare videoen, ikke skjermen. Hver av dere skriver for seg.
Nei, du trenger ikke forklare noe: i starten sier dere hver i én setning hva dere skal gjøre, så jobber dere i stillhet.
Ja, tidspunkter går hvert kvarter, hver dag: du kan komme tilbake til samme avtale så ofte du vil.